Mange har blitt overrasket over hvor populær Live Arcade-tjenesten til konsollen har blitt, og hvor mange som velger å bruke mye tid på spill som teknisk sett er utdatert. Denne overraskelsen ble snart erstattet av respekt for det gamle og klassiske, og Microsoft har satt mye ressurser inn på å følge opp tjenesten med flere nye spill i måneden. I tillegg har de lansert en samlepakke med seks av spillene, Unplugged Volume 1. Få med deg vår omtale av den pakken.

Vi skal altså ikke underprioritere kraften til denne tjenesten, og som seg hør og bør har vi derfor ønsker om å gjennomgå noen av spillene som blir lansert med en egen artikkel på GameRoobie. Under følger noen av spillene som har blitt lansert i løpet av våren og sommeren.

Uno
400 MS-poeng (33 kroner)

De aller fleste kjenner til dette klassiske kortspillet for hele familien. Om du, mot formodning ikke skulle kjenne til Uno, er dette allikevel ikke grunn nok til å la være å prøve. Spillet er utrolig enkelt, men samtidig enormt fascinerende og ikke minst engasjerende.

For de uinnvidde så er Uno et kortspill hvor poenget er å bli kvitt alle sine kort før de andre spillerne. Kortene er delt inn i 4 farger (blå, grønn, rød og gul) og er nummerert fra 0-9. I tillegg finnes det kort som snur retningen på spillet, hopper over neste spiller, kort som gjør at neste spiller må trekke inn kort og kort du kan benytte til å skifte farge. Under spillets gang må man enten følge fargen som blir spilt eller spille det samme tallet, akkurat som vi kjenner igjen fra blant annet ”Vri Åtter.”

Man skulle kanskje tro at kortspill blir noe tungvint over konsoll, men Uno fungerer overraskende smertefritt. Kortene dine blir automatisk sortert etter farge og nummer foran deg, og det er kun de kortene du faktisk kan spille som blir markert når det er din tur. Dette resulterer i at du sjelden må trykke mer enn 3-4 ganger i ønsket retning for å spille ut kortet du vil bruke. Du har også en fast knapp du bruker for å trekke kort, og en du bruker for å si: ”Uno!”, som tilsvarer det normale dødelige kjenner som ”ett kort!”

Du spiller hele tiden mot 3 andre spillere, og avhengig av reglene kan det være en konkurranse om å bli kvitt kortene sine først, om å være førstemann til å samle en viss poengsum eller å være den siste som er nødt til å trekke inn kort. Over Xbox Live er dette en riktig så fornøyelig opplevelse. Med kamera og samtaler ved bruk av headsettet samtidig kan det bli mye moro for pengene. Hvis du noen gang tidligere har spilt Uno, eller bare er generelt glad i kortspill så er Uno en sikker vinner på XBLA.

Gyruss
400 MS-poeng (33 kroner)

Gyruss er et klassisk skytespill fra arkadespillenes spede begynnelse. I 1983 så spillet dagens lys i arkadehallene rundt om i verden. Gyruss følger i fotsporene til kjente spill som Space Invaders og Galaga, hvor du styrer et romskip og skyter ned alt i din vei. Forskjellen på Gyruss og de tidligere spillene er at her kan du bevege deg rundt på skjermen i sirkler, mens motstanderne dine oftest kommer ut i fra midten.

De fleste av fiendene dine er andre romskip som må beseires, men du møter også asteroider og satelitter på din ferd gjennom verdensrommet. Du starter ifra den ytterste enden av vårt solsystem og må kjempe deg til Neptun, Uranus, Saturn, Jupiter og Mars før du endelig kommer frem til moder jord.

På veien har du faktisk bare mulighet til å få én type våpenoppgradering, noe som føles litt tynt for oss som er vant til spill langt mer avansert enn 25 år gamle Gyruss. For de som har gode opplevelser med spill av denne sjangeren vil nok også Gyruss gi en god spillopplevelse. For oss andre vil nok kanskje Gyruss føles litt i tynneste laget.

Double Dragon
400 MS-poeng (33 kroner)

Allerede i 1987 så Double Dragon dagens lys. Spillet er utviklet av japanske Technos, og blir i dag sett på som en av de første suksesspillene innen sjangeren ”beat-em-up”.

Historien foregår i New York City fem år etter en ødeleggende atomkrig, hvorpå kriminelle gjenger har tatt kontroll over byen. Spillets helter er Billy og Jimmy Lee, som må trå til når Billys kjæreste blir brutalt kidnappet på gaten. Egenhendig tar de fatt på oppgaven med å knekke den kriminelle organisasjonen ansvarlig for kidnappingen.

Til hjelp på ferden har du to angrepsknapper (slag og spark) samt muligheter for å hoppe. Ved å kombinere disse kan du også benytte andre angrepsteknikker som for eksempel en springskalle eller et albueslag. Sistnevnte er uten tvil det sterkeste angrepet du har tilgjengelig, og strengt tatt trenger du ikke å bry deg om de resterende. I tillegg til de kroppslige angrepene har du mulighet til å plukke opp motstanderens våpen og andre objekter som måtte ligge henslengt på bakken, enten det er kniver, balltre, steiner, tønner eller den herlige oksepisken.

Double Dragon består kun av fire baner, som alle er fort unnagjort. I hvert fall så lenge du har ubegrenset med forsøk, slik du har på 360-versjonen. Å spille Double Dragon i en spillehall kunne fort ha blitt kostbart om du hadde tenkt å komme deg helt til mål, for det er på ingen måte enkelt å holde alle fiendene på en armlengdes (eventuelt en albues) avstand. Når du får lov til å begynne igjen akkurat der du ble tatt av dage, så er det imidlertid bare et tidsspørsmål før du har spilt deg igjennom alle oppdragene.

Double Dragon er en klassiker som du helst bør ha med deg, spesielt om du er glad i denne sjangeren, eller om du er såpass rutinert at du var interessert i spillindustrien allerede på slutten av 80-tallet.

Track & Field
400 MS-poeng (33 kroner)

Track & Field er navnet på en serie med sportsspill fra Konami. Spillene er tuftet på øvelsene vi finner i Sommer-OL, og særlig friidrett er vektlagt i stor grad. Den versjonen vi får servert på XBLA er originalversjonen fra 1983.

Spillets enkle gameplay har lagt grunnlaget for en uendelig mengde spill de siste 24 årene. På de fleste øvelsene er det den personen som trykker fortest på en knapp som er vinneren, akkurat det samme som vi fremdeles ser den dag i dag på spill i samme sjanger. På 360-versjonen har man åpnet for å benytte seg av analogspaken istedenfor, noe som både føles mer behagelig og er langt mer effektivt enn å trykke på den samme knappen hele veien fra start til mål.

Track & Field består av seks ulike øvelser som må fullføres innenfor et bestemt krav før man kan avansere til neste øvelse. Første øvelse er 100 meter sprint. Enkelt og greit går dette ut på å trykke til du enten får krampe i fingrene eller kommer over målstreken. Hva som måtte komme først er avhengig av hvor godt treningsgrunnlag du har. Etter å ha fått igjen pusten etter den hardt anaerobe starten, er det klart for lendehopp. Nok en øvelse for de med høy andel av muskelfibertype II. For de uvitende så vil dette si at man er naturlig disponert for hurtighet og eksplosiv styrke, men ikke i like stor grad for utholdenhet. Her er det igjen om å gjøre å oppnå høyest mulig hastighet før man skal satse i riktig øyeblikk. I satsen må man holde inne satsknappen intil man når ønsket vinkel i hoppet. Rundt 45 grader blir sett på som det optimale for å sveve lengst gjennom luften. Spydkast følger i etterkant av lengdekonkurransen. Selv om dette i utgangspunktet er en god del forskjellig fra lengdehopp i virkeligheten, så utføres det her på samme måten som forrige øvelse. Den eneste forskjellen er at man kaster istedenfor å hoppe. Etter de tre innledende øvelsene er det klart for tre øvelser som stiller større krav til timing, nemlig 110 meter hekk, sleggekast og høydehopp. På korthekken er forskjellen fra den vanlige sprinten at man må klarere hekkene i riktig øyeblikk. Sleggekast er nok den vanskeligste av samtlige øvelser i Track & Field. Dette er den eneste av øvelsene hvor man ikke skal bruke kontrolleren til å oppnå stor fart. Her er det kun om å gjøre å treffe riktig i kastfasen, noe som i seg selv er mer enn vanskelig nok. Utøveren snurrer fortere og fortere jo lenger du venter, og det kreves en stor dose presisjon for å få kastet slegga i riktig retning. Høydehopp er en verdig avslutning på lekene. Som i tidligere øvelser skal du selv bygge opp fart, satse i riktig tidspunkt og beregne vinkelen i svevet. Ikke noe nytt sånn sett, men her må man klare én høyde før man kan gå over på neste, helt til man har revet tre ganger.

Hvis du klarer alle øvelsene begynner du på nytt igjen, men nå med tøffere krav for å komme videre. Sånn sett er spillet uendelig. Alt du kan spille for er å slå din beste poengsum sammenlagt. Angående rekorder så feiler dessverre Track & Field her. Man skal kanskje ikke legge all skyld på utviklerne, men gjennom ”trykke-så-fort-du-klarer-metoden” så åpner de for bruken av såkalte turbo-kontrollere. En kjapp titt på resultatlisten på Xbox Live viser utallige folk som har løpt 100 meteren på 6 sekunder og hoppet 11 meter i lengde. Dessverre er det ofte sånn at så lenge man kan oppnå ære og berømmelse så er det folk som er villige til å jukse for å komme seg til topps. Uansett er det masse moro i å prøve å slå sine egne rekorder. Track & Field er et must for alle sportsfans.

Soltrio Solitaire
800 MS-poeng (66 kroner)

Soltrio Solitaire er kort fortalt en samling med klassiske kabaler til Xbox 360. Grunnpakken som følger med når du laster ned arkadespillet inneholder 18 ulike kabaler. Deriblant inngår de vi på norsk kjenner som Idioten (Aces Up), Kongekabalen, Klokkekabalen og Hukommelse (Memory). I tillegg til de ulike kabalene finnes det et lite ”rollespill” der du drar til ulike steder på et kart og må klare kabaler for å komme videre. I ”Voyage Adventure” som modusen heter, kan du også løse opp nye kortstokker og designmuligheter for kortene dine.

I skrivende stund finnes det 8 pakker med ekstrautstyr du kan laste ned fra Xbox Live. Disse koster mellom 150 og 200 Microsoft Points og inneholder til sammen 79 nye kabaler. Uansett om du har 18 eller 97 kabaler så skal du være over gjennomsnittlig glad i kabaler for å ha glede av Soltrio Solitaire. Det er ofte tungvint å navigere mellom kortene du skal markere, og veldig mye av sjarmen blir rett og slett borte på en konsoll kontra følelsen av å ha kortene på bordet foran seg.

Kabaler representerer kun et tidsfordriv for meg. Jeg skal kjede meg rimelig bra for å dra frem kortstokken og spille kabal, og når jeg slår på Xboxen så er det absolutt ikke for å kjede meg. Soltrio Solitaire blir rett og slett kjedelig.